Det var som sagt LITT tåke da vi startet avgårde, og bare etter noen hundre

meter møtte dette syntes oss....

Ensomt hang de der i tåka, og bare ventet på vintersesongen - og litt "selskap".

Til tross for litt dårlig utsikt og rå luft, var Anne-Grethe blid og positiv som vanlig.

Jeg fikk jo god hjelp til å komme meg opp første kneika !

Litt lenger oppe på veg mot Ravnås, så vi litt håp i havet... vi hadde NOE

bedre sikt framover... Det var jo faktisk riktig så vakkert :).

Vi skimtet jo til og med såvidt heismastene langt der borte...

Og mens vi stod der og fotograferte, så var det jo nesten så sola brøt

gjennom også !

Sikten ble jo riktig bra faktisk  !

Her har tåka faktisk lettet ganske mye, og vi ser innover mot Ravnås.

Mens tåka i det ene øyeblikket holdt på å lette....

... så sèg den på igjen... Tåka drev faktisk veldig fort, og man skulle jo

tro at den ville blåse bort av den lille vinden som var der oppe,

men når det stadig bare "fylles etter" med skyer nord-øst fra så var det vel

ikke annet å vente :-).

Men mens man i det ene øyeblikket fortviler over litt dårlig utsikt, så åpenbarer

fjellet seg fra sin beste side igjen, og man får virkelig sett hvor vakkert

fjellet er om høsten :-).