Med tåka bak oss fortsatte vi innover mot Dansarflata og Augunshaug.

Anne-Grethe fikk god hjelp framover.... :).

Hun måtte legge om "ganglaget" litt og sette hælene i bakken for å holde

igjen to litt vel ivrige damer :).

Her er det bare å holde igjen som best man kan - og passe på hvor man setter

beina sine... Hørte jeg noen hviske om BÅNDTRENING ??? Hrmpf...

Vi måtte sette oss delmål på turen, og første mål var toppen av Augunshaug

som her er innyllet i tåke. Det ser kansje ikke så langt og bratt ut, men

det er alltid LITT lenger enn man tror på fjellet :).

Anne-Grethe skuer mot Augunshaug... kanskje litt skeptisk til om vi skulle

komme til topps ?? :-).

Innover Dansarflata fikk vi virkelig oppleve høstfargene i fjellet.

Slike er det jo mange av - de er jo rene kunstverkene.

Ett av tre småvann som ligger på rekke og rad innover Dansarflata.

Trestakene markerer skiløypa som går her om vinteren.

Stien opp mot Augunshaug.

Stien vi fulgte var en DNT-sti, og det er merket inn til Høgevarde-hytta.

Men best som vi trasket innover Dansarflata - og skimtet Augunshaug i det

fjerne, kom tåka igjen sigende og hindret videre utsikt. Det var kanskje

like greit ? Man blir jo litt demotivert når man ser hvor bratt det er dit

man skal... :-).

Vi hadde det ikke veldig travelt på turen vi da - så vi stoppet gjerne for å

spise litt blåbær også ! De var himmelsk gode - og en god unnskyldning

for å puste litt på... det ER tungt å gå i fjellet med sekk på ryggen.

.. og så bars det inn i tåkeheimen igjen :-)